DNS-blokkering av spillsider i Norge

Hva DNS-blokkering er – forklart enkelt

DNS-blokkering høres kanskje vanskelig ut, men det handler egentlig om adresseboken til internett. Når du skriver inn navnet på en nettside, må maskinen finne adressen som fører dit. Det oppslaget skjer vanligvis hos selskapet som leverer internettet ditt. DNS er navnet på denne adresseboken.

Ved en blokkering får maskinen ikke den riktige adressen fra internettleverandøren. I stedet blir du sendt til en side med beskjed om at nettstedet er blokkert. Du har altså skrevet inn navnet på nettstedet du vil besøke, men adresseboken viser deg til en annen side.

Det betyr ikke at selve nettstedet er slettet eller stengt. Det er en viktig forskjell. Endringen skjer i adresseoppslaget hos norske internettleverandører, ikke på nettstedet du forsøker å åpne. Blokkeringsmeldingen forteller derfor ikke at nettstedet har sluttet å eksistere. Den forteller at veien dit gjennom leverandørens adressebok er blokkert.

Pålegget gjelder alle nasjonale internettilbydere på Nkoms liste. Det er altså disse leverandørene som skal endre oppslagene, slik at de aktuelle domenenavnene ikke lenger gir den riktige adressen.

Noen ganger kan det dukke opp en annen beskjed enn den vanlige blokkeringssiden: «Tilkoblingen er ikke privat». Lotteritilsynet skriver at noen blokkerte sider kan vise denne meldingen på grunn av tekniske løsninger. Den er ikke like lett å forstå som en tydelig beskjed om blokkering.

Kort fortalt: DNS-blokkering endrer svaret du får når maskinen spør etter adressen til et nettsted. Selve nettstedet blir ikke borte, selv om du møter en blokkeringsside eller den nevnte feilmeldingen på skjermen.

Lovgrunnlaget: pengespilloven § 32 a

Det er pengespilloven § 32 a som gir grunnlaget for DNS-blokkering av spillsider. Hvis et nettsted tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse, kan Lotteritilsynet pålegge internettilbyderne å blokkere det. Det er altså internettilbyderne som får pålegget om å gjennomføre blokkeringen.

Men at et nettsted tilbyr slike spill, betyr ikke at blokkering automatisk skal følge. Her ligger det en viktig begrensning i andre ledd: Hensynene som taler for blokkering, må veie tyngre enn ulempene. Informasjons- og ytringsfriheten er uttrykkelig blant hensynene som skal tas med i vurderingen. Det holder dermed ikke bare å se på argumentene for å blokkere. Ulempene må også inn i avveiningen.

Så er det verdt å skille mellom det å tilby spill og det å markedsføre dem. Lotteritilsynet kan ikke bruke denne bestemmelsen til å blokkere nettsteder som bare markedsfører pengespill. Bare sider som selv tilbyr spill, omfattes. Dette skillet er avklart i vedtaket fra 19. februar 2026.

Et pålegg skal heller ikke bli stående dersom grunnlaget faller bort og eieren av nettstedet ber om at det oppheves. Begge disse forholdene er med i regelen i tredje ledd.

Pengespilloven § 33 åpner dessuten for tvangsmulkt. Den kan brukes for å sikre at internettilbyderne følger pålegget. Blokkeringsadgangen har altså både en avgrensning av hvilke nettsteder den gjelder, og vilkår for når den kan brukes og skal oppheves.

Veien fram: fra Stortinget 2018 til blokkering 2025

Veien fram til DNS-blokkering begynte ikke i 2025. Stortinget ba regjeringen innføre ordningen allerede i 2018. Bak flertallet sto Ap, Sp, SV, Rødt, MDG og KrF.

Det var altså et tydelig ønske fra Stortinget, men vedtaket var ikke det samme som at blokkeringen var på plass. Da den nye pengespilloven ble behandlet, ble spørsmålet om DNS-blokkering sendt på ny høring. Saken gikk dermed videre gjennom en ny høringsrunde før lovendringen kom til avstemning.

Den neste delen av historien hører til i 2024. Familie- og kulturkomiteen holdt åpen høring den 18. januar. Komiteens innstilling kom den 5. mars. Lovforslaget var lagt fram i Prop. 6 L. Behandlingen i komiteen finner vi i Innst. 212 L.

Stortinget vedtok endringen den 19. mars samme år. Da stemte Ap, Sp og SV for. Høyre, FrP og Venstre stemte imot. Partiene bak dette vedtaket var dermed ikke de samme som sto bak det opprinnelige flertallet.

Loven er datert 14. mai samme år. Den trådte i kraft ved inngangen til 2025.

Det er særlig dette skillet som er verdt å ha med seg: Først kom Stortingets beskjed til regjeringen, deretter ny høring og lovbehandling. Til slutt kom ikrafttredelsen. Når vi snakker om veien fram til blokkering, snakker vi derfor om en prosess over flere år, ikke ett enkelt vedtak.

Tidslinje: varsler og vedtak 2024–2026

Tallene er hentet fra Lotteritilsynets side om blokkering av ulovlige pengespillsider og fra vedtaket 19. februar 2026. Tabellen viser bare antall; vi lister ikke opp og lenker ikke til blokkerte nettsteder. Sist kontrollert 23.10.2026.

Hva tallene forteller

Det er lett å lese antallet blokkerte nettsteder som hele historien. Men tallene fra Lotteritilsynet forteller også om nettsteder som endrer seg før blokkeringen blir aktuell.

Til sammen er 238 nettsteder blokkert. Bak dem står 72 selskaper. Antallet nettsteder er altså ikke det samme som antallet aktører.

Samtidig ble 71 nettsteder endret før blokkering, slik at de ikke lenger rettet seg mot Norge. Det er en viktig del av bildet. Et varsel kan føre til at en side tilpasser seg, uten at den ender på blokkeringslisten.

Varselrunden fra november 2025 viser dette ganske tydelig. Den omfattet 178 nettsteder. Av disse endte 134 i vedtaket. Tilsynet skriver at 43 sider innrettet seg etter varselet. Tallene gir ikke en fullstendig forklaring på forskjellen, så her bør vi ikke fylle inn resten selv.

Vedtaket kom i februar 2026. Blant sidene som var med, hadde 105 norsk språk. Minst 22 tilbød innlogging via Steam for skins-spill. Dette handler dermed ikke bare om det norske spillere vanligvis forbinder med nettcasino.

Tilsynsrapporten fra mars 2026 gir også et inntrykk av omfanget bak vedtakene. Lotteritilsynet oppgir at det kontrollerte over 661 nettsteder manuelt. Det sendte varsel til over 306.

Tilsynet skriver dessuten at de største og mest kjente utenlandske tilbyderne langt på vei har trukket seg ut av det norske markedet. «Langt på vei» er verdt å merke seg. Det er ikke det samme som at alle er borte.

Tallene viser altså både blokkering og tilpasning. Leser vi bare hvor mange sider som er blokkert, mister vi noe av det som skjer før vedtakene kommer.

Hva brukeren ser: landingssiden

Når du prøver å åpne et blokkert nettsted, møter du en landingsside som forklarer hvorfor du ikke kommer videre. Beskjeden er at norske myndigheter har blokkert nettstedet fordi det inneholder pengespill som er ulovlige i Norge.

Samtidig står det at du ikke har gjort noe ulovlig ved å søke opp siden. Det er en viktig presisering: Meldingen handler om nettstedet, ikke om at du har brutt loven. Dette fremgår av vedtaket datert 19. februar 2026.

Fra 8. september 2026 gjelder konkrete krav til hva landingssiden skal inneholde. Kravene står i pengespillforskriften § 99 a.

Du skal finne kontaktinformasjon til både Lotteritilsynet og Hjelpelinjen. Siden skal også opplyse om at internettilbyderen ikke lagrer personopplysninger utover det som er strengt nødvendig. Det skal ikke være aktive lenker eller informasjonskapsler på landingssiden. Kontaktinformasjonen skal altså være der, men uten aktive lenker du kan klikke på.

Så er det spørsmålet om hvem som får vite at du forsøkte å gå inn. Forskriften sier at offentlige myndigheter ikke skal samle inn personopplysninger om brukernes forsøk på å besøke blokkerte nettsteder.

Lotteritilsynet opplyser også at tilsynet ikke har tilgang til opplysninger om hvem som har prøvd å åpne en blokkert side. Det er verdt å skille dette fra opplysningen om internettilbyderen: Der er grensen det som er strengt nødvendig.

Er det ulovlig for deg?

Det er ikke ulovlig for deg å forsøke å gå inn på en blokkert spillside. Lotteritilsynet er tydelig på at det er selskapene som bryter reglene, ikke spilleren som prøver å besøke siden.

Det er heller ikke ulovlig å spille hos utenlandske spillselskaper. Men disse selskapene har ikke norsk tillatelse, og det er et viktig skille. At du som spiller ikke gjør noe ulovlig, betyr ikke at selskapet har lov til å tilby spill i Norge.

Det er særlig verdt å merke seg hva som skjer dersom noe går galt. Lotteritilsynet kan ikke hjelpe deg hvis du får problemer hos et utenlandsk spillselskap uten norsk tillatelse. Lovlig for deg betyr altså ikke at du har tilsynet i ryggen.

Samtidig er ikke en tilgjengelig nettside noe bevis på at tilbudet er tillatt. Tilsynet skriver at ikke alle ulovlige nettsteder er blokkert, og at nye stadig dukker opp.

Så er det greit å skille mellom tilgang og betaling. DNS-blokkering stopper ikke betalinger. Det er betalingsformidlingsforbudet som gjelder dette, gjennom en egen regel. En blokkert nettside og en stanset betaling er dermed ikke det samme.

Klage, oppheving og den offentlige listen

Vedtaket fra 19. februar 2026 kan klages inn for Lotterinemnda. Klagefristen er tre uker. Men en klage betyr ikke at blokkeringen automatisk settes på vent. Den blir stående mens klagen behandles, med mindre det blir bestemt særskilt at iverksettelsen skal utsettes. Det er altså forskjell på retten til å klage og det å få blokkeringen satt på vent.

Blokkeringen skal heller ikke bli stående dersom grunnlaget faller bort og eieren ber om at den oppheves. Begge deler må være på plass. Dette følger av § 32 a tredje ledd. At grunnlaget er borte, er dermed ikke alene det samme som at blokkeringen blir opphevet.

Fra 8. september 2026 skal Lotteritilsynet føre og publisere en oversikt over blokkerte nettsteder. Oversikten skal også vise grunnlaget for blokkeringen, slik § 99 a krever. Listen ligger på lottstift.no.

Her på Norges Casino viser vi bare til Lotteritilsynets egen side. Vi lenker ikke til blokkerte domener. Vil du se hvilke nettsteder som er blokkert og hvorfor, er det den offentlige listen vi viser deg videre til.

Endringer på denne siden

• 23.10.2026Publisert.