Pengespilloven forklart

Hva pengespilloven er, og hva den erstattet

Pengespilloven er loven som samler reglene om pengespill i Norge. Det fulle navnet er Lov om pengespill, og den forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet. For deg som spiller, er det særlig nyttig å vite hva loven omfatter, og at den erstattet flere tidligere lover.

Stortinget vedtok loven i mars 2022. Den trådte i kraft ved inngangen til 2023. Samtidig trådte også pengespillforskriften i kraft. Loven og forskriften er altså ikke det samme, selv om de begynte å gjelde samtidig.

Før dette var reglene fordelt på flere lover. Totalisatorloven fra 1927 var en av dem som ble erstattet. Det samme gjaldt pengespilloven fra 1992. Også lotteriloven fra 1995 ble erstattet. Dette følger av den nye lovens paragraf 38.

Så hva regnes egentlig som pengespill? Etter paragraf 2 må deltakeren satse noe for å kunne vinne en premie med økonomisk verdi. Resultatet må dessuten være helt eller delvis tilfeldig. Det er altså kombinasjonen av innsats, mulig premie og tilfeldighet som er sentral. Tilfeldigheten trenger ikke å bestemme hele resultatet.

Loven gjelder blant annet handlinger som er rettet mot det norske markedet. Det står i paragraf 3. Her er det dermed ikke bare definisjonen av selve spillet som er relevant, men også hvilket marked handlingene retter seg mot.

Ifølge Lovdata ble loven sist endret i desember 2024. Endringen trådte i kraft ved inngangen til 2025. Opplysningene bygger på Lovdata, lest i oktober 2026.

Formålet: tre mål i § 1

Formålet med pengespilloven står i § 1. Det handler om å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill, sikre at spillene gjennomføres ansvarlig og trygt, og legge til rette for at overskuddet går til ikke-fortjenestebaserte formål.

Det er verdt å holde fast ved hele dette bildet. Overskuddet til gode formål er en del av hensikten, men det står ikke alene. Å forebygge skade og sørge for trygge rammer er også uttrykkelige mål. For deg som spiller, er altså ikke spørsmålet bare hvor pengene ender opp, men også hvordan spillet tilbys.

Tallene fra Norsk Tipping viser hva delen om overskudd betyr i praksis. Til formål gikk det 8 038 millioner kroner. Det tilsvarte 79 prosent av netto omsetning. Av beløpet gikk 4 254 millioner kroner til idrett. Tallene gjelder 2024. Kilden er Lotteritilsynets rapport «Norske pengespel 2024».

Så er det noen helt konkrete grenser i § 7. Pengespill har en aldersgrense på 18 år. Det er også forbudt å tilby pengespill på kreditt.

Dette er ikke bare en beskrivelse av hvor overskuddet skal gå. Loven setter samtidig rammer for tilbudet, med forebygging av problemer og ansvarlig gjennomføring som egne mål. De må leses sammen med formålet om overskudd.

Eneretten: hvem som har lov til å tilby spill på nett

Hvem har egentlig lov til å tilby pengespill på nett i Norge? Det er et litt bredere spørsmål enn hvem som kan tilby nettkasino, fordi reglene også gir rom for enkelte lotterier og bingospill.

Utgangspunktet står i § 10. Norsk Tipping og den som har tillatelse til hestespill, har enerett til spill som krever særlig offentlig kontroll. Det gjelder spill med høye premier, høy omsetning eller høy risiko for spilleproblemer. Tillatelsen til hestespill er omtalt i § 14.

Det er altså ikke bare størrelsen på premien som ligger bak eneretten. Også omsetningen og risikoen for spilleproblemer er en del av begrunnelsen for at disse spillene krever særlig offentlig kontroll.

Norsk Tipping er dessuten et statseid aksjeselskap. Etter § 11 kan aksjene ikke omsettes.

Lotteritilsynet oppsummerer hvem som kan tilby pengespill eller lotteri på nett: Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og enkelte store landsdekkende lotterier. Bingoaktører med tillatelse til bingohall kan i tillegg tilby hovedspillet sitt på nett. Det betyr ikke at alle disse aktørene har samme adgang til å tilby alle typer spill.

Når spørsmålet gjelder kasino- og oddsspill på nett, viser Lotteritilsynet til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto som de eneste lovlige tilbyderne. Ifølge tilsynet kjenner bare halvparten i Norge til dette.

Enerettsmodellen har også vært prøvd av domstolene opp mot EØS-retten. Borgarting lagmannsrett konkluderte i 2023 med at verken modellen eller praktiseringen av den var i strid med EØS-avtalen. Vurderingen gjaldt artikkel 36.

Politisk har modellen også bred støtte. I mars 2025 sa et stortingsflertall at enerettsmodellen er den foretrukne modellen. Alle partiene unntatt FrP sto bak dette.

For norske spillere er hovedskillet derfor enkelt: Adgangen til å tilby nettspill avhenger av hvilken type spill det er snakk om.

Forbudene: å tilby, å markedsføre og å formidle betaling

Det er lett å blande sammen forbudene mot å tilby pengespill, å reklamere for dem og å formidle betaling. Men dette er ulike deler av regelverket, og det er nyttig å holde dem fra hverandre.

Paragraf 4 forbyr å tilby pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse. Det er også forbudt å medvirke til å tilby slike spill. Det handler altså ikke bare om den som står bak selve spilltilbudet.

Så kommer betalingene. Etter § 5 er det forbudt å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill uten tillatelse. Detaljene står i pengespillforskriften §§ 96–98. Forbudet omfatter dermed begge retninger, ikke bare pengene som settes inn.

Markedsføringen har egne grenser i § 6. Pengespill kan bare markedsføres så langt det er nødvendig for å informere og lede spillelysten mot ansvarlige tilbud. Det er forbudt å markedsføre spill uten tillatelse. Reklame mot mindreårige er også forbudt, og det samme gjelder direkte markedsføring mot dem som har reservert seg.

At også medvirkning er forbudt, er nytt fra 2023. Lotteritilsynet skriver at mange influensere sluttet å markedsføre på norsk etter dette.

Men hva betyr egentlig «rettet mot det norske markedet»? Forarbeidene peker blant annet på norsk språk og norsk valuta. Norsk tilknytning, markedsføring i norske kanaler og norske personer i reklamen er også momenter.

Det samme gjelder henvisninger til norske hjelpetilbud. Aktiv omgåelse av betalingsformidlingsforbudet er dessuten med i vurderingen.

Listen er ikke uttømmende. Det er derfor mer enn bare språket på nettsiden som er relevant når man skal forstå om et tilbud retter seg mot Norge. Reglene favner både tilbudet, hvordan det markedsføres, og formidlingen av penger inn og ut.

Spilleren straffes ikke

Det er viktig å skille mellom den som spiller, og den som tilbyr spillet. Du straffes ikke for å delta i spill hos et utenlandsk spillselskap som ikke har norsk tillatelse.

Straffebestemmelsen i § 37 retter seg mot ulovlig tilbud og markedsføring av pengespill. Forbudet mot å tilby spill uten tillatelse står i § 4. Markedsføringen er regulert i § 6 andre ledd. Loven har altså ingen straffebestemmelse for det å delta i spill.

Lotteritilsynet sier også at det ikke er ulovlig å spille hos utenlandske spillselskaper. Det er selskapene som ikke har tillatelse til å tilby spill i Norge. Tilsynet presiserer dessuten at det heller ikke er ulovlig å forsøke å gå inn på en blokkert side. En blokkering betyr med andre ord ikke at du begår et lovbrudd ved å prøve å åpne siden.

Men dette betyr ikke at spillingen er uten praktiske ulemper. Norske banker skal stoppe overføringer til og fra pengespill uten norsk tillatelse. Det kan derfor bli vanskelig å få penger både inn og ut. Ved problemer mangler du også norsk beskyttelse og norsk klageadgang.

Gevinster fra slike spill kan dessuten være skattepliktige. Det er et eget spørsmål, selv om deltakelsen ikke er straffbar. Les skatteguiden for mer om skatt på gevinster.

Lotteritilsynets verktøy

Lotteritilsynet har flere verktøy når pengespillreglene ikke blir fulgt. Det er forskjell på et pålegg om å stanse, en daglig mulkt og et gebyr for et lovbrudd. Her er det nyttig å holde begrepene fra hverandre.

Utgangspunktet står i § 24. Lotteritilsynet skal føre tilsyn med at loven følges.

Etter § 32 kan tilsynet kreve retting. Det kan også pålegge at ulovlig virksomhet skal opphøre eller stenge. Dette er altså verktøyet for å kreve at noe blir endret eller stanset.

DNS-blokkering er et annet verktøy, hjemlet i § 32 a. Denne bestemmelsen gjelder fra januar 2025. Tilsynet kan pålegge internettilbydere å blokkere nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot Norge uten tillatelse.

Betalinger kan også bli rammet. Pengespillforskriften § 97 åpner for pålegg til banker om å avvise betalinger til bestemte kontonumre eller selskaper.

Så er det tvangsmulkten etter § 33. Den skal sikre at pålegg faktisk blir fulgt. I desember 2024 varslet tilsynet en slik mulkt mot et selskap som ikke hadde stanset ulovlig markedsføring. Beløpet var 250 000 kroner per dag. Poenget her er å få selskapet til å følge pålegget.

Overtredelsesgebyr etter § 36 gjelder derimot vesentlige eller gjentatte brudd. Norsk Tipping fikk flere slike gebyrer i 2025 for ulike feil. Ett var på 46 millioner kroner. Et annet var på 25 millioner kroner. De to øvrige var på 10 og 36 millioner kroner.

Straff er også mulig etter § 37. Det kan være bøter eller fengsel inntil ett år. Ved grove brudd er rammen inntil tre år.

Vil noen klage på et vedtak fra Lotteritilsynet, går klagen til Lotterinemnda.

Tidslinje 2022–2026

Datoene er hentet fra Lovdata, Stortinget, regjeringen.no og Lotteritilsynet. Sist kontrollert 23.10.2026.

Det som er nytt i 2026

Det nye handler både om blokkering av spillsider og om hva som kan tilbys her hjemme. Noe er vedtatt, mens nettpoker hos Norsk Tipping foreløpig bare er et forslag.

Forskriften fra 8. september trådte i kraft straks. Den innførte en ny § 99 a i pengespillforskriften om DNS-blokkering. Landingssiden du møter ved blokkering, skal gi kontaktinformasjon til Lotteritilsynet og Hjelpelinjen. Den skal ikke ha aktive lenker eller informasjonskapsler. Offentlige myndigheter skal heller ikke samle inn opplysninger om brukere som forsøker å besøke de blokkerte sidene.

Lotteritilsynet skal dessuten føre og publisere en oversikt over blokkerte nettsteder. Grunnlaget for hver blokkering skal være med. Det gir deg mulighet til å se både hvilke nettsteder som er blokkert, og hvorfor.

Den samme forskriften åpner også for at lokale radio- og TV-kringkastere med konsesjon kan arrangere små pengespill. Dette står i den nye bokstaven d i § 36.

Så er det pokeren. Kultur- og likestillingsdepartementet sendte forslaget om nettpoker hos Norsk Tipping på høring i september. Høringsfristen er 29. november. Begrunnelsen er å flytte pokerspillere fra det ulovlige markedet til et regulert tilbud. En høring betyr altså ikke at tilbudet er vedtatt.

For KongKasino gjelder en konkret endring i spillepausene. Lotteritilsynet ga Norsk Tipping pålegget 11. juni. Etter én times spill skal spilleren ha en obligatorisk pause. Den skal vare i 15 minutter. Fristen for å sikre dette er 15. november. Hvis pålegget ikke følges, er tvangsmulkten på 15 000 kroner per dag.

Endringer på denne siden

• 23.10.2026Publisert.