Spilleautomater i Norge: historien

Tidslinje: spilleautomater i Norge (lest 23.10.2026)

Fra knipsekasser til organisasjonsinntekt

Historien om spilleautomater i Norge handler ikke bare om selve spillene, men også om hvem som fikk inntektene fra dem. Før den norske ordningen kom på plass, var den klassiske «enarmede banditten» allerede oppfunnet i USA på 1880-tallet.

Her hjemme begynte det med det som ble kalt «knipsekasser». Humanitære organisasjoner, blant dem Røde Kors, fikk sette opp slike automater fra slutten av 1930-tallet. De første norske automatene var altså knyttet til organisasjoner med humanitære formål.

Så kom en utvidelse i 1995. Da fikk alle frivillige, samfunnsnyttige organisasjoner lov til å ha inntekter fra automater. Det var dermed ikke lenger en ordning bare for humanitære organisasjoner.

Det er også verdt å skille mellom dem som satte opp automatene, og dem som fikk penger fra dem. Modellen var at private operatører sto for å sette dem opp. Organisasjonene fikk på sin side en del av overskuddet. Det betydde ikke at hele overskuddet gikk til organisasjonene.

Automatene sto i kiosker, butikker, kjøpesentre og på serveringssteder. De var med andre ord plassert på steder folk brukte til andre ting enn å spille.

Den norske historien går dermed fra knipsekasser knyttet til humanitære organisasjoner til en bredere ordning for frivillige, samfunnsnyttige organisasjoner. Slik ble automatene også en inntektskilde for organisasjonene som fikk del i overskuddet, slik Store norske leksikon beskriver.

Automatboomen 1995–2005

Automatboomen handlet ikke bare om at det dukket opp spilleautomater flere steder. Det store bildet er hvor mye omsetningen vokste, og hvordan automatene forandret seg underveis.

Høyesterett beskriver at automatenes andel av spillmarkedet økte «eksplosivt» etter 1995. Sammenligningen retten trekker opp, begynner i 1990. Da var bruttoomsetningen på automatene 0,2 milliarder kroner. Ved slutten av perioden, i 2005, var bildet et helt annet. Bruttoomsetningen var kommet opp i 27,1 milliarder kroner.

Til sammenligning omsatte Norsk Tipping samme år for 8,4 milliarder kroner. Norsk Rikstoto omsatte for 2,8 milliarder kroner. Automatene var altså blitt langt større målt i omsetning enn hver av disse aktørene.

Men dette var ikke bare en historie om flere maskiner. Ifølge Store norske leksikon var det 25 000 automater i landet på slutten av nittitallet. Det tallet gjelder 1997. Høyesterett oppgir rundt 19 000 automater noen år senere. Det anslaget gjelder 2002. Omsetningen steg altså selv om antallet automater ble lavere.

Forklaringen Høyesterett peker på, er nye automattyper med stadig mer «triggende» tekniske innretninger, sammen med strategisk plassering. Det er en viktig del av historien: Antallet alene forteller ikke hvor omfattende spillingen ble.

Samtidig ble spilleavhengighet et kjent problem utover nittitallet. En MMI-undersøkelse fra 2005 satte tall på omfanget. Den anslo at 71 000 var spilleavhengige. Ytterligere 133 000 ble anslått å være i risikosonen.

Allerede i oktober 2002 hadde departementet omtalt risikoen i et høringsbrev. Der viste det til at gevinstautomater ga større fare for spilleavhengighet enn andre pengespill.

Dermed rommer automatboomen både en kraftig omsetningsvekst og en tydelig bekymring for skadevirkningene. Begge deler hører med når denne perioden skal forstås.

Enerettsvedtaket i 2003 og rettssakene

Enerettsvedtaket i 2003 handlet om hvem som skulle eie, sette opp og drive utbetalingsautomatene. Regjeringen foreslo at Norsk Tipping skulle få eneretten. Stortinget sa ja i juni, og loven ble vedtatt i august.

Samtidig bestemte Stortinget at antallet automater skulle halveres. Automatene skulle også bort fra butikker og kjøpesentre. Det var altså ikke bare snakk om å bytte ut dem som drev automatene, men også om å gjøre dem mindre tilgjengelige. Organisasjonene skulle på sin side få en andel av Norsk Tippings overskudd i stedet.

Automatbransjen godtok ikke omleggingen. Norsk Lotteri- og Automatbransjeforbund saksøkte staten i august 2003. Dermed startet en rettslig strid som skulle gå gjennom flere domstoler før eneretten var avklart.

Oslo tingrett ga bransjen medhold i oktober 2004. Norsk Tipping hadde begynt å sette ut egne automater, men utplasseringen ble stanset i desember samme år. Den måtte vente på rettssakene. I august 2005 frifant Borgarting lagmannsrett staten.

Striden dreide seg også om EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan ESA mente at monopolet var i strid med avtalen. Organet tok derfor saken til EFTA-domstolen i mars 2006.

I mars 2007 avviste EFTA-domstolen ESAs søksmål. Domstolen la til grunn at et monopol under effektiv offentlig kontroll kunne være bedre egnet til å bekjempe spilleavhengighet. Det sentrale var dermed ikke bare at staten ønsket enerett, men hvordan offentlig kontroll kunne ivareta dette hensynet.

Den norske saken fikk sin avslutning i Høyesterett i juni 2007. Staten ble enstemmig frifunnet. Bransjen ble dømt til å betale sakskostnader på 120 000 kroner.

Resultatet var at enerettsvedtaket ble stående etter prøving både i norske domstoler og i EFTA-domstolen. Veien dit hadde likevel vært lang, og Norsk Tippings utplassering av egne automater hadde blitt satt på vent underveis.

Seddelforbudet 2006 og forbudet 1. juli 2007

Det var ikke ett enkelt forbud som satte punktum for de gamle gevinstautomatene. Først kom seddelforbudet i 2006. Det ble vedtatt 12. mai. Fra 1. juli samme år var det ikke lenger tillatt å bruke sedler i gevinstautomatene. Automatene kunne altså fortsatt være i drift, men uten seddelinnkast.

Deretter kom slutten for konsesjonene. Regjeringen bestemte at ingen skulle forlenges utover 1. juli 2007. Det er derfor viktig å skille seddelforbudet fra selve automatforbudet i 2007. Dette var to forskjellige grep, ikke bare ulike navn på den samme endringen.

Utslaget i den regulerte spillomsetningen var kraftig, ifølge Lotteritilsynet. I 2006 var årsomsetningen på 38,2 milliarder kroner. I 2007 var den nede i 27,4 milliarder kroner. Sammenligningen gjelder året med seddelforbud og året da automatene forsvant halvveis ut i året.

Likevel sto gevinstautomatene for 38 prosent av omsetningen det siste året. Det kan virke overraskende når man samtidig leser om et forbud. Forklaringen er at de fortsatt var i drift gjennom det første halvåret. Årsstatistikken omfatter dermed også månedene før forbudet trådte i kraft.

Gode formål fikk nær én milliard kroner fra automatmarkedet dette året. Det var vel 800 millioner kroner mindre enn året før. Nedgangen gjaldt altså ikke bare omsetningen, men også pengene som gikk videre til formålene.

Gevinstautomatene var med i statistikken for siste gang i 2007. Lotteritilsynet varslet at året etter ville bli nesten uten denne typen spill.

Multix og Belago: Norsk Tippings terminaler

Multix og Belago er Norsk Tippings spillterminaler, men de hører til på fysiske spillsteder. De tilbys ikke på nett eller mobil. Det er et viktig skille hvis du leter etter spillene og forventer å finne dem blant nettspillene.

De nye, interaktive videoterminalene skulle ikke settes ut i stor skala før 2009, ifølge Lotteritilsynets tidligere statistikk. Det ble også året da Multix hadde sitt første ordinære driftsår med utplasserte terminaler. Brutto omsetning var da på 1 664 millioner kroner. Av dette gikk 1 508 millioner kroner tilbake til spillerne som gevinster.

Terminalene ble færre enn de gamle automatene, og reglene for plassering ble strengere. De skulle blant annet ikke stå i dagligvarebutikker eller i fellesarealer på kjøpesentre, slik SNL beskriver ordningen. Det var altså ikke bare snakk om å erstatte gamle automater med nye på de samme stedene.

Belago kom inn i bingolokalene fra 2011. Foreninger som hadde inntekter fra entreprenørbingo, fikk også inntekter fra disse terminalene. Samme år omsatte Multix og Belago samlet for nær 4,9 milliarder kroner.

Så til tallene for 2024. Multix hadde en brutto omsetning på 1 239 millioner kroner. For Belago var beløpet 1 932 millioner kroner. Terminalspillene betalte tilbake 93 prosent til spillerne.

For 2025 oppgir Lotteritilsynet i stedet netto omsetning, altså det som står igjen etter gevinstene. Multix endte på 82 millioner kroner. Belago endte på 115 millioner kroner.

Her er det lett å sammenligne feil. Brutto omsetning og netto omsetning er ulike mål, så beløpene kan ikke leses som en direkte utvikling fra året før.

Fra automat til mobil

Spilleautomaten har flyttet fra kiosken til telefonen. Men veien dit er lettere å se når vi tar utviklingen i noen etapper.

Fra 2009 krevde Norsk Tipping registrert spill på alle spill, med unntak av Flax på papir, ifølge SNL. Registreringen kom altså før selskapets kasino på nett og mobil.

I 2014 lanserte Norsk Tipping kasino, bingo og skrapespill på disse flatene. Det som tidligere var knyttet til en fysisk automat eller et papirskrapelodd, hadde fått en digital vei inn.

Hvor langt denne overgangen har kommet, ser vi i omsetningstallene. I 2024 kom det aller meste av Norsk Tippings brutto omsetning fra spill kjøpt på nett eller mobil. Andelen var 88 prosent.

Nettkategorien Instaspill, som blant annet omfatter KongKasino, hadde en brutto omsetning på 30 901 millioner kroner. Det tilsvarte 57 prosent av selskapets omsetning. Nettspill var dermed ikke noen liten del av tilbudet.

Også spillertallene viser utviklingen. KongKasino hadde over 200 000 spillere ved starten av perioden Lotteritilsynet sammenligner. Det var i 2020. Fem år senere var antallet doblet. Da var det kommet opp i 400 000 spillere.

Samtidig foregår ikke alt hos Norsk Tipping. For 2025 anslo Lotteritilsynet også betydelige tap hos utenlandske selskaper uten norsk tillatelse. Anslaget var rundt 1,9 milliarder kroner.

Her er det viktig å skille mellom brutto omsetning og det spillerne taper. Det er ulike mål. Men retningen i fortellingen er tydelig: Telefonen har blitt en sentral del av pengespillet.

Regelverket i dag

Dagens pengespillov trådte i kraft ved inngangen til 2023. Den erstattet blant annet lotteriloven og den tidligere pengespilloven fra 1992. Det er denne loven som setter rammene for pengespill i Norge i dag.

Et sentralt punkt er eneretten i paragraf 10. Norsk Tipping og tilbyderen av hestespill har enerett til pengespill med høye premier, høy omsetning eller høy risiko for spilleproblemer. Det er altså disse kjennetegnene ved spillene loven trekker frem.

Betalingsformidlingsforbudet er heller ikke nytt. Det har gjeldt siden 1. juni 2010. Reglene står nå i pengespillforskriften §§ 96–98. Her er det nyttig å skille mellom reglene om betaling og reglene om blokkering av nettsteder, selv om begge hører med i bildet av dagens regelverk.

Fra inngangen til 2025 kan Lotteritilsynet pålegge DNS-blokkering. Hjemmelen står i paragraf 32 a. Ifølge tilsynets oversikt per 23. oktober 2026 er 238 nettsteder blokkert. Nettstedene tilhører 72 selskaper. Ytterligere 62 nettsteder er varslet om blokkering. Det siste er en viktig forskjell: Varslet betyr ikke at nettstedene allerede er blokkert.

Vil du gå nærmere inn i hva reglene innebærer, finner du egne guider om pengespilloven, betalingsformidlingsforbudet og DNS-blokkering. De tar for seg hver sin del av regelverket, slik at du kan lese videre om akkurat det du lurer på.

Endringer på denne siden

• 23.10.2026Publisert.